Hele tilsvaret til Romerikes Blad

Romerikes Blad har en sak i dagens avis om lærernorm i Ullensakerskolen. Saken kommer som en følge av en oppkonstruert sak av utvalgets leder fra Arbeiderpartiet. Romerikes Blad er forelagt et omfattende og veldokumentert svar som de ikke kan gjengi i sin helhet. Du finner derfor alt her.


Følgende påstander og spm er mottatt fra Romerikes Blad

Vi er blitt kontaktet av leder av hovedutvalg for skole og barnehage, Lars F. Hjetland, som forteller at en gjennomgang av Ullensakerskolen viser at kommunen aldri har nådd statens lærernorm, og at skolene mangler flere millioner for å kunne nå den. Hjetland hevder at dette imidlertid har blitt kommunisert fra Høyre og Frp da dere satt i posisjon, og at det også er gjentatt i en rekke debatter og medieutspill. Han mener det enten er snakk om uvitenhet eller manglende politisk vilje og lederskap for å faktisk gi elevene den oppfølgingen de har krav på. Lurer derfor på om du kan svare på følgende spørsmål: 1. Stemmer det at Ullensaker aldri har nådd lærernormen, selv om dette har vært uttrykt fra Høyre og Frp i posisjon? 2. Hjetland mener det er snakk om villedning av elever, foreldre og lærere og manglende politisk lederskap. Hvordan stiller du deg til denne påstanden? 3. Noe mer som er viktig å få med fra din/deres side når det gjelder lærernormen? Setter pris på om det er mulig å få en tilbakemelding innen kl 12 i morgen. Jeg er også tilgjengelig på tlf etter kl 09.00/09.30.

Svarene er som følger

Innledning

Alle politiske partier mottar samme informasjon relatert til alle faglige saker fra administrasjonen. De opplysningene og sakene danner bakteppet for politiske prioriteringer, og satsingsområder. Satsninger gjøres gjennom budsjetter, og om man går igjennom samtlige budsjett i perioden 2003-2020 vil man se at de borgerlige partiene har gitt mer midler til skolen i Ullensaker. De fleste årene sett under ett har vi også lagt inn flere nye årsverk i skolen enn de røde. Det er etterprøvbart, og finnes i samtlige vedtatte budsjett for Ullensaker. Ser man på budsjettene vil man også se at forskjellen mellom de to politiske sidene er nokså samsvarende med satsingsområder, men med forskjell i økonomisk inndekning.

1. Stemmer det at Ullensaker aldri har nådd lærernormen, selv om dette har vært uttrykt fra Høyre og Frp i posisjon?

Normen for økt lærertetthet ble innført høsten 2018 i Stortinget. I 2018 var dette finansiert med øremerkede midler til kommunene, og det gjaldt selvsagt også for Ullensaker som fulgte disse og brukte midlene på det. Som nevnt innledningsvis satset daværende posisjon på skolen med flere lærere, økte midler og fulgte opp lærernormen.

Rapportering på utvikling av elevtall, lærertetthet etc gis i GIS rapporteringen som kommunen må sende inn til overordnet myndighet hvert år. Om vi går til 2017, altså før lærernormen i det hele tatt ble vedtatt sier GIS rapporten (som alle politikere har behandlet) følgende på side 5 av 8.

https://sru.ullensaker.kommune.no//api/utvalg/9/moter/2955/behandlinger/38/0

Tabellen over viser utviklingen i gruppestørrelse 1 for Ullensakerskolen de siste fem år. Vi ser at det er en nedgang i gruppestørrelse 1 fra 2016/17 til 2017/18 for Ullensakerskolen samlet, fra 16,19 til 14,89. Ullensakerskolen samlet har noe høyere gruppestørrelse 1 enn landet samlet. Alle barneskolene har redusert gruppestørrelsen fra 2016/17 til 2017/18, mens tre av ungdomsskolene har økning i gruppestørrelsen.

Videre står det:

Alle barneskoler mottar midler gjennom tilskuddsordningen Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på 1.-4. trinn. Midlene ble første gang utbetalt til skolene i 2016. Formålet med tilskuddsordningen er å sette kommunene i stand til å øke lærertettheten på 1.-4. trinn. Skolene mottar også øremerkede lokale midler til økt lærertetthet jf. budsjettvedtak i 2017. Vi ser nå effekten av disse midlene i redusert gruppestørrelse på barneskolene Merk: Tidlig innsats var et satsingsområde for daværende borgerlig styre i Ullensaker.

Som sagt ble normen innført høsten 2018

For skoleåret 2018/2019 ble det rapportert i sak i NP 2/19 den 30.1.19 som du finner den her:

https://sru.ullensaker.kommune.no//api/utvalg/9/moter/3286/behandlinger/27/0

Fra rapporten er følgende er følgende hentet frem på side 4:

Stortinget innførte i forbindelse med statsbudsjettet 2018 en norm for lærertetthet i grunnskolen, gjeldende fra august 2018. Normen sier at det skal være maksimalt 16 elever per lærer i 1.- 4. klasse og maksimalt 21 elever per lærer i 5.-10. klasse. Alle skolene har mottatt midler til økt lærertetthet høsten 2018. Tabellen over viser at Ullensakerskolen så og si oppfyller lærernormen for Ullensakerskolen samlet, med 16,2 elever per lærer i 1.- 4. klasse, 18,9 elever per lærer i 5.- 7. klasse og 19,4 elever per lærer i 8.- 10. klasse.

For skoleåret 2019

Rapporten for 2019 følgende sak som lå til behandling i HSB i sak 15/20 finner du her

https://sru.ullensaker.kommune.no//api/utvalg/9/moter/3600/behandlinger/33/0

Se spesifikt på side 4 av 7 i saken

Stortinget innførte i 2018 en norm for lærertetthet i grunnskolen, gjeldende fra august 2018. Normen ble ytterligere innstrammet skoleåret 2019/2020, normen sier at det skal være maksimalt 15 elever per lærer i 1.- 4. trinn og maksimalt 20 elever per lærer i 5.- 10. trinn. Tabellen over viser at Ullensakerskolen oppfyller lærernormen for Ullensakerskolen samlet på 5.-7. trinn og 8.-10. trinn med henholdsvis 18,2 og 18,8 elever per lærer. På 1.-4. trinn oppfyller ikke Ullensakerskolen samlet lærernormen, det er 0,9 elever for mye per lærer. Samlet sett på 1.-10. trinn ligger Ullensakerskolen innenfor lærernormen.

Samt konklusjonen på side 7 som sier følgende:

Tallene viser variasjon mellom skolene våre når det gjelder å nå den lovpålagte lærernormen. Samlet sett har vi som kommune oppbemannet i tråd med den lovpålagte lærernormen. Vi ser likevel at det er svært utfordrende å treffe eksakt på skolenivå. Dette skyldes i hovedsak en svært stor og uforutsigbar elevvekst, økning i andel elever med store hjelpebehov og spesialundervisning, og aktivitetsplaner (9a) på 5.-7. trinn som krever at vi setter inn ekstra ressurser.

For å treffe bedre på skolenivå jobber kommunen kontinuerlig med å overflytte lærere mellom skoler ved endring i elevtall og sørge for en mest mulig riktig fordeling mellom hovedtrinnene 1.-4.trinn og 5.-7.trinn. Dette er et krevende arbeid da vi også må ivareta arbeidstakerne på en god måte, og sørge for at skolene til enhver tid har personell med riktig undervisningskompetanse. Merk deg følgende: Dette er en politikk og bruk av styringsrett som arbeidsgiver AP IKKE er for. Ergo, om man kunne brukt styringsretten vill ALLE enkelte skoler vært innenfor normen. Det må Hjetland forklare seg på, når har kommer med sånne påstander.

Går du inn og ser på budsjettvedtakene som du finner i desembermøtet for kommunestyret hvert år vil du finne at skolene og lærerstillinger er økt hvert eneste år. I budsjettgrunnlaget politikerne fikk til behandling i høst og som er gjeldende for dette året sies det i rådmannens budsjettgrunnlag følgende:

Side 79 i Rådmannens budsjettgrunnlag

Statlig tilførte midler til lærernorm og tidlig innsats ble i 2020 endret fra øremerkede midler til å inngå i kommunens rammer. Lærernormen er kompensert fullt ut, men ikke ordningen tidlig innsats.

Side 83 i budsjettgrunnlaget fra Rådmannen

Fra høsten 2019 ble det innført en skjerpet nasjonal norm for lærertetthet på skolenivå, hvor målet er at det skal være en lærer pr. 15 elever på 1.–4. trinn og en lærer pr. 20 elever på 5.–10. trinn. Regjeringen prioriterer tidlig innsats, og foreslår at 400 mill kroner av veksten i kommunenes frie inntekter blir begrunnet med tidlig innsats i skolen. Samlet videreføres midlene som benyttes til flere lærerårsverk som følge av lærernormen på omtrent samme nivå som i 2019, mens tidlig innsats ikke kompenseres fult ut. Tidlig innsats er beregnet til 3,2 mill kr for Ullensaker kommune, og økningen av rammen blir på 2 mill kr. Samlet sett utgjør mangel på kompensasjon for elevvekstmidlene og tidlig innsats 2,7 mill kr, og utgjør nærmere 4 lærerstillinger. Konsekvensen av å ikke kompensere fult ut kan gjøre det krevende å oppfylle Nasjonal norm for lærertetthet, og det kan også bli vanskelig å rekruttere lærere som oppfyller kompetansekrav for tilsetning og undervisning i fag

Hva gjorde vi i vårt budsjettforslag for 2020 ?

HSB

Kompensasjon for elevvekst og tidlig innsats

2 700

HSB

Økt lærertetthet 8 ÅV 5 mnd effekt

2 500

HSB

Opprettelse av ressursteam for implementering av fagfornyelse på skolene

625

HSB

Legge inn igjen 3 ÅV til Pedagogisk senter (læringsmiljøveiledere) 5 mnd

938

Nye tiltak / Omdisponerte midler HSB

6 763

Vi kompenserte altså for det rådmannen ikke fant midler til. Merk at de røde kun bevilget 3.1 million kroner til flere lærere i budsjettet. Vi bevilget 5.2 millioner mer.

I budsjett for 2019 gjorde vi følgende

Det ble i budsjettet 2019 gitt en ekstrabevilgning på 2,5 mill (høsteffekt, tilsvarer ca 8 ekstra lærere helårseffekt som skoleeier kunne disponere der det var mest behov. VI har gjort en priorietering ut fra skoler som trenger ekstra støtte/oppfølging på læringsmiljø, læringsutbytte eller små skoler som sliter med å rekruttere lærere. Ut fra disse kriteriene er ressursene fordelt på følgende måte:

Borgen

313 000

(1.stilling)

Døli

313 000

(1.stilling)

Hovin

313 000

(1.stilling)

Mogreina

313 000

(1.stilling)

Nordkisa x 2

622 000

(2.stillinger)

Nordby

313 000

(1.stilling)

Vesong

313 000

(1.stilling)

I saken som skal opp i møtet på onsdag som er bakteppet for Hjetlands utspill, er det som kommunaldirektøren sier avgjørende å vite følgende:

«Se også den politiske saken som skal opp på onsdagens møte, som viser til GSI for 2019. Her løftes også mange av de utfordringene som ligger i det å skulle nå lærernormen eksakt på skolenivå i en kommune med så mye vekst og mobilitet som Ullensaker. Dersom vi skulle kunne garantere det, måtte det ligge inne svært mye slakk i budsjettene...Den største utfordringen er kanskje at ansettelsene foregår i mars - en nødvendighet dersom vi skal kunne få tak i nok lærere (og den kampen har vi vunnet år etter år). Så kommer elevveksten - den kommer utelukkende i august og aldri de hverken prognosene til SSB eller antakelsene til Vareide skulle tilsi (eksempelet er Bakke skole som høsten 18 hadde en vekst på 53 elever...). Da rekker vi ikke flytte lærere fra den skolen de er ansatt på til den som mangler rakst nok til at det blir med på GSI tellingen som er i begynnelsen av oktober. En annen utfordring er at GSI statestikken ikke offentliggjøres før i desember - det er for sent til at vi vet "ståa" før budsjettet legges...»

Da blir det oppsummert slik: Alt er dokumentert.

- Ullensaker oppfyller lærernormen på kommunenivå

- Enkelte skoler oppfyller ikke normen fordi man ikke kan flytte lærere mellom skolene. Det er en politikk AP er for. De ønsker ikke å flytte lærer mellom skolene og har aldri støttet oss i det. Effekten er altså at man ikke bruker ressursene man sitter på samlet på en optimal måte.

- Vi har i posisjon styrket skolene med nye lærerstillinger og mer midler enn de røde gjorde.

- At Hjetland ikke er mer opptatt av at man nå IKKE evner å gi et godt nok tilbud til de elevene som har utvidede hjelpebehov i Koronakrisen burde oppta han mer enn å skape en virkelighet som IKKE er sann.

- Om han mener at man nå skal bruke ressursene ved hver enkelt skole på en annen måte er det bare å ønske velkommen etter.

2. Hjetland mener det er snakk om villedning av elever, foreldre og lærere og manglende politisk lederskap. Hvordan stiller du deg til denne påstanden?

Svar: Det grundige svaret over viser med all tydelighet at det er Hjetland som forsøker å skape en annen virkelighet. Om du legger rapporteringen som er vist til her til grunn, som må antas å være korrekt, er eventuelle feil i tallene nå en konsekvens av dårlig rapportering eller feil informasjon til politisk nivå. Jeg leser ikke GSI rapporten eller uttalelsen fra kommunaldirektøren dithen, og da lurer jeg på hva Hjetland er ute etter. Jeg anbefaler han å ta ansvar, og lede HSB og tenke over det faktum at skolene ville hatt enda mer midler om FrP, H og Krf sitt budsjett hadde blitt vedtatt. Videre bør han fokusere på den politikken de forvalter som ikke gir rom for å bruke ressursene på rett måte, og at kommunen i dag ikke ivaretar elever med utvidede behov for spesialundervisning i den krisen landet står oppe i. I stedet forsøker han seg med en direkte løgn som står han lite til ære. Om Hjetland er det å si følgende «Vær varsom med halvsannheter, du kan gripe fatt i den gale halvdelen».

Når Hjetland kommer med disse påstandene, er det også på sin plass å si følgende:

For det første så er det jo ikke sånn at ordningen med lærernorm har vart lenge. Slik spørsmålet rettes virker det som om daværende posisjon bevisst og over lengere tid har vist manglende lederskap. Det blir helt feil når vi snakker om en lovendring og ett budsjettår her....

For det andre var høsten 2018 første telletidspunkt og den viste jo at vi som kommune hadde fått tak i nok lærere noe som i seg selv var en bragd. Vi i daværende posisjon har hele tiden vært flinke til å snakke OPP skolene i Ullensaker slik at vi tilnærmet nådde lærernormen på kommunenivå noe tallene over underbygger. Men vi nådde heller ikke normen i 2018 på enkeltskolenivå noe GSI saken viser. Det samme bildet ser vi i 2019:

Fakta er at: Vi har gjennomsnittlig på kommunenivå nok lærere til å nå normen, men det er variasjoner på skolenivå der noen ligger over og noen under normen. Da minner jeg om at politikere gir rammene i form av økonomiske beslutninger og føringer. Administrasjon og rektorer gjennomfører og benytter tildelte rammer for å styre sin skole og sine ressurser.

For det tredje: I saken finner du beskrevet et spesielt forhold som viser dette med all tydelighet, og gir store utslag på 2019 tallene. Et enstemmig kommunestyre flyttet tospråklig senter samt Borgen elevene fra Vesong til Gystadmarka U. Det medførte at "øyeblikksbildet" i oktober 2019 viser at Vesong ligger veldig godt innenfor, og Gystadmarka U ligger langt under normen. Denne beslutningen var AP var med på!

For det fjerde: Lærernormen tar kun utgangspunkt i ETT telletidspunkt, i oktober. Det betyr at om kommunesektoren kunne måle "gjennomsnittlig" lærertetthet gjennom hele året - ville nok bildet vært et helt annet. Slik ordningen er nå, og med den veksten vi har i Ullensaker vil det være svært krevende å treffe på skolenivå når GSI rapporteres.

Rapporteringen som ble gjort i 2018 viste at vi hadde nok lærere samlet sett i kommunen, men at vi dessverre ikke nådde normen på alle skolene (noen over og noen under).

Det er avgjørende å få frem at det er utarbeidet et utregningsverktøy på Udir sine sider, som skoler/skoleeier kan bruke for å bemanne opp i henhold til normen.

For skoleåret 18/19 viste verktøyet at Ullensaker kommune måtte bemanne opp med 22 stillinger for å nå normtallene. Etter et svært offensivt rekrutteringsarbeid traff vi godt da vi bemannet opp med 21,7 stillinger. Samlet sett for kommunen…

- 1.-4. trinn: 16,2 (norm 16)

- 5.-7. trinn: 18,9 (norm 21)

- 8.-10.trinn: 19,4 (norm 21)

Tallene viser at vi på kommunenivå ligger tett opp til normen på 1.-4. trinn og godt innenfor på 5.-7. trinn og 8.-10.trinn.

3. Noe mer som er viktig å få med fra din/deres side når det gjelder lærernormen?


Svar: Lærenormen er innført av Stortinget og det må kommunene forholde seg til. En lærernorm sier ingenting om kvaliteten i den læring som gis – noe man heller burde ha fokus på. Videre er det et gjennomgående problem for norske kommuner å få tak i nok kvalifiserte lærere (fagutdannede) fordi det utdannes for få lærere i dag.

Enhver kommune vil slite med å treffe eksakt med antall lærere pr skole om man har mange skoler. Hvordan fikser de det i Oslo f.eks?

Ullensaker har greid å bemanne opp riktig på kommunenivå, men det svært utfordrende å treffe eksakt på skolenivå. Dette skyldes følgende faktorer:

· Mobilitet: Vi deler ut rammene i januar og hovedtilsetting av lærere starter kort tid etter. Dette er helt avgjørende for å rekruttere nok lærere. Elevtallene endres ofte mye fram til skolestart, og dette er vanskelig å forutse. Et eksempel på dette er Bakke skole som fikk en elevvekst på 51 elever over sommeren 2018. Dette fører til at selv om fordelingen ser riktig ut i januar, kan fordelingen bli feil ved telletidspunkt i oktober. Vi må da sørge for at skoler med overtallighet flytter lærere til skoler som mangler lærere. Dette er krevende prosesser som gjør at det blir vanskelig å treffe eksakt på skolenivå i en kommune med så mye vekst som Ulensaker. Her er det også arbeidsmiljøloven kommer inn og den har jo ikke AP ønsket å gjøre noe med slik at en arbeidsgiver kan bruke sin styringsrett til å flytte lærere mellom skolene.

310 visninger

Siste innlegg

Se alle

Sysselsetting i Ullensaker

Ullensaker kommune har vokst i antall innbyggere og nå passert 40.000. Veksten har vært stabil gjennom mange år, men i 2020 går tallene ned- faktisk er det en halvering i 1.halvår. Ser vi på sysselset

Etterlønn og norsk lov

Når ingenting galt er gjort i henhold til norsk, og på det tidspunktet gjeldende lov, må det være lov å stille spørsmål ved den mediedekningen som jeg er blitt til del de siste ukene. Selvfølgelig for